Spørsmål og svar

Ta kontakt med din klinikk dersom du ikke finner svar på spørsmålet ditt, eller les mer om våre behandlinger her

Kategorier

Bedøvelse hos tannlegen

Lokalbedøvelse benyttes under alle behandlinger, også under narkose eller intravenøs sedasjon. Det benyttes injeksjoner eller datastyrt bedøvelse (The Wand). Noen er allergiske mot de mest brukte bedøvelsesmidlene og får andre sammensetninger av bedøvelsesmidler. Man skal være forsiktig med mat og drikke etter behandling fordi man ikke merker det om man biter eller brenner seg. Bedøvelsen går gradvis ut i 2-4 timer.

Bedøvelsesmidler

Tannleger benytter vanligvis bedøvelsesmidlene Xylocain-Adrenalin, Citanest-Octapressin og Carbocain. Det sistnevnte inneholder ingen konserveringsmidler og gir mindre risiko for allergier. Xylocain-Adrenalin skal man være forsiktig med på pasienter med hjertesykdommer, samt pasienter som tar visse medisinske preparater.

Bedøvelsestyper

Som regel benyttes vanlige injeksjoner. Disse nålene er allerede små, men kan også byttes ut med datastyrt bedøvelse. Datastyrt bedøvelse er også en injeksjon, men er nålen enda mindre og bedøvelsesmidlene gis i et saktere tempo. Fordi injeksjonen gis langsomt slipper man ubehag over hurtig inntak av bedøvelsesvæske. Denne bedøvelsen gis kun av noen tannleger. Før bedøvelsen settes kan også området bedøves med gel.

Etter bedøvelse

Det tar 2-4 timer etter tannlegetimen før bedøvelsen går ut. Man skal være forsiktig med mat og drikke etter behandling fordi man ikke merker det om man biter eller brenner seg. Bedøvelsesmidlet Xylocain-Adrenalin vil påvirke hjertet noe, men det går som regel over raskt og ikke merkes etter tannlegetimen.

Dårlig ånde

Dårlig ånde kommer oftest fra dårlig rengjøring av tennene og munnen, men kan også komme av magesyre. Som regel hjelper det med godt tannstell og å spise jevnlige måltider.

Tannstell og ånde

Dårlig ånde kan komme av dårlig rengjøring av tennene og munnen.  Å rengjøre tungen kan hjelpe, samt naturligvis å passe godt på tannhygienen. Dårlig ånde kan også forårsakes av magesyren, spesielt dersom man ikke har spist.

Dårlig ånde og mat

Dersom man ikke spiser jevnlig kan magesyren forårsake dårlig ånde. Også inntak av melkeprodukter, røyking, og mat med sterk smak – som for eksempel hvitløk – kan gi verre ånde. I sjeldne tilfeller kan den dårlige ånden komme av sykdommer i nese og svelg og behandles da av en lege.

Tannemaljen

Det myke tannbeinet beskyttes av en hard emalje.

Sprekker i emaljen

Tennene har ofte små mikrosprekker som normalt ikke synes, men noen ganger er disse sprekkene tydeligere. Sprekkene påvirker som regel ikke funksjonen på tennene, men ved store skader kan tannen gå i stykker. Større sprekker kommer ved store belastninger på tannen, f.eks. ved tanngnissing eller slag mot tannen.

Syreskader

En syreskade er en etseskade på tannens emalje. Syreskader forårsakes av lave PH-verdier i munnen, ofte som følge av syrlig mat og drikke, eller mye småspising. 

Ising

Bak emaljen ligger et mykere tannbein. I tannbeinet er små kanaler som går inn til tannens nerve, og når disse eksponeres reagerer tannen med å ise. Tannbeinet eksponeres ofte som følge av slitasjeskader, så puss tennene forsiktig, unngå syrlig mat og drikke og bruk fluor jevnlig.

Graviditet

En del gravide er plaget med kvalme og oppkast under svangerskapet. Magesyren er svært sur og kan tære på tannemaljen. Også endringer i matvaner kan påvirke tennene, og mange kan oppleve at tannkjøttet blir betent eller blør lett.

Fluor

Fluor er et grunnstoff som har karieshemmende effekt. Fluor styrker tennene og forebygger karies og ising. Fluoret i tannkremen er sannsynligvis faktoren som har gjort at tannhelsen er så mye bedre nå enn før.

Tannstell og fluor

Bruk gjerne fluorskyll uten sterk smak, fluortannkrem eller fluortabletter daglig. Fluor styrker tennene og er viktig for å forhindre blant annet hull i tennene og ising. Spesielt under tannbleking er det viktig å styrke tennene med fluor, fordi tennene er mer sensitive enn vanlig. Fluor virker på rene tannflater, og gir derfor størst virkning etter rengjøring med tanntråd og tannpuss.

Graviditet og tannhelse

En del gravide er plaget med kvalme og oppkast under svangerskapet. Magesyren er svært sur og kan tære på tannemaljen. Også endringer i matvaner kan påvirke tennene, og mange kan oppleve at tannkjøttet blir betent eller blør lett.

Kvalme

En del gravide er plaget med kvalme og oppkast under svangerskapet. Magesyren er svært sur og kan tære på tannemaljen. Har man vært dårlig burde man derfor umiddelbart skylle munnen med vann eller fluorskyll. Vent helst en time med tannpuss for å unngå å skade tennene.

Matvaner

Under svangerskapet vil ofte matvanene endre seg. Måltidene blir hyppigere og det spises mer sukkerholdig kost. Dette gjør at en del gravide har lettere for å utvikle hull i tennene.

Tannkjøtt

Mange gravide vil også oppdage at tannkjøttet blir betent og blør lettere. Dette kan skyldes hormonelle forandringer. For å unngå problemer med tenner og tannkjøtt under graviditeten, er det viktig med et fornuftig kosthold og godt renhold.

Røntgen

Dagens røntgenmaskiner har svært svak stråledose, men som regel tas likevel ikke røntgen på gravide i tredje semester.

Ising i tennene

Tannen beskyttes av en hard emalje, men bak denne ligger et mykere tannbein. I tannbeinet er små kanaler som går inn til tannens nerve, og når disse eksponeres reagerer tannen med å ise. Tannbeinet eksponeres ofte som følge av slitasjeskader, så puss tennene forsiktig, unngå syrlig mat og drikke og bruk fluor jevnlig.

Slitasjeskader

Fluor demper isingen hvis den først oppstår, og ved mindre slitasjeskader kan tannlegen forsegle kanalene i tannbeinet med ulike fluorvarianter. Hvis isingen vedvarer eller forverres kan isingen forårsakes av skader på selve nerven som må behandles.

Tannbleking

Tennene er mer sensitive enn vanlig under tannbleking, og iser lettere. Derfor er det viktig å styrke tennene med fluor under blekebehandlingen. Bruk gjerne fluorskyll uten sterk smak, fluortannkrem eller fluortabletter daglig.

Tannfyllinger

Når en fylling gjør vondt når man biter eller tar på den, kommer det stort sett av at man gnisser eller presser på fyllingen. Det er spesielt vanlig når man har fått en ny fylling, som holder på å tilpasse seg i bittet. Vanligvis forsøker man som første utvei å slipe litt på tannen for å se om den blir symptomfri når den avlastes. Man tar også røntgen for å utelukke betennelse. Blir ikke tannen bedre må man ta bort fyllingen for å se hva som må gjøres.

Misfargede tenner

Tennene endrer farge med alderen, men kan også misfarges av blant annet mat, drikke, og tobakk. 

Mat, drikke og tobakk

Mat og drikke med mye fargestoffer har lett for å misfarge tennene. Det kan være for eksempel kaffe, te, rødvin, bær (spesielt blåbær), juice, brus, og sportsdrikker. Snus, røyk og annen tobakk misfarger tennene.

Forebygg misfarging

Jevnlig rens hos tannpleier sørger for at tennene beholder sin naturlige hvitfarge, i tillegg til å forebygge karies og holde tannkjøttet friskt. Sørg også for å pusse tennene, og bruke tanntråd, hver morgen og kveld. Bruk gjerne tanntråd eller tannstikker etter hvert måltid. Skyll munnen med én gang etter at du har røyket, snust, eller inntatt mat og drikke med mye fargestoffer.

Tanngnissing

Oftest kommer tanngnissing av stress. Tanngnissing kan føre til at man overanstrenger ansikts- og kjeveleddsmuskelaturen og får hodepine, eller vondt i kjeveleddene. Om man gnisser tennene om natten våkner man ofte hodepine om morgenen.

Kjeveledd

Kjeveleddene og ansiktet kan bli ømt hvis man gnisser eller presser tenner, og det kan gjøre vondt når man gaper. I disse tilfellene kan det hjelpe å sette inn en bittskinne av plast som gjør at belastningen på kjeveleddet minsker.

Bittskinne

En bittskinne hjelper til med å fordele belastningen jevnt på tennene og beskytter dem og kjevemusklene mot overbelastningsskader. Bittskinnen sørger også for at tennene ikke slipes ned av tanngnissingen. En bittskinne blir etterhvert utslitt, spesielt dersom man gnisser mye, og burde kontrolleres av tannlegen.

Tannkjøttet

At tannkjøttet ikke blør eller har hevelser tyder på at tannkjøttet er friskt.

Pusseskader og tilbaketrukket tannkjøtt

Det er vanlig at tannkjøttet trekker seg litt oppover tannroten som følge av for hard tannbørste eller hard tannpussing (pusseskader), men kan også skyldes for eksempel snusing. Når tannkjøttet trekker seg tilbake eksponeres litt av tannroten, noe som kan føre til ising. Tannkjøttet vokser ikke tilbake av seg selv, men man kan reparere små pusseskader med fyllingsterapi. Ved større pusseskader kan det bli aktuelt med en tannkjøttsoperasjon. Børsteteknikken er viktig for å unngå pusseskader, og dette kan tannlegen kan hjelpe deg med.

Tannkjøttsykdommer

Sykdommer som rammer tannkjøttet og/eller fibrene rundt tannroten kalles tannkjøttsykdommer, eller periodontale sykdommer. Tannkjøttsykdommer ligner på hverandre, men forårsakes av ulike bakterier. Bakteriedannelsen oppstår ofte som følge av utilstrekkelig renhold av tennene (ofte i sammenheng med røyking), men kan også oppstå som følge dårlig immunsystem, medisinbruk og genetikk. De to vanligste tannkjøttsykdommene er gingivitt – som rammer tannkjøttet – og periodontitt – som rammer fibrene rundt tannroten.

Tannkrem

Ulike tannkremfabrikater inneholder ulike komponenter, men de fleste inneholder et emne som rengjør. Fluor er at annet grunnemne i tannkrem som forhindrer at man får karies og hjelper til å holde mindre kariesangrep under kontroll. Fluoret i tannkremen er sannsynligvis faktoren som har gjort at tannhelsen er så mye bedre nå enn før.

Mengden tannkrem 

Det er ikke skadelig for voksne å bruke mye tannkrem, og mengden er derfor opp til hver enkelt. Små barn kan svelge tannkrem, og burde derfor få mindre mengder på tannbørsten.

Tannkrem og tannskyll

Anbefalingen å ikke skylle tennene etter tannpuss kommer av at fluoret i tannkremen får bli lengre i munnen.

Tanntråd

Tanntråd rengjør overflatene mellom tennene. Tråden fjerner plakk, bakterier, og matrester som tannbørsten ikke når.

Tanntråd før tannpuss

Å bruke tanntråd før man pusser tennene har flere fordeler. Fluoret i tannkremen virker på rene tannflater, og gir derfor størst virkning etter rengjøring med tanntråd. Dessuten er det større sjanse at man bruker tanntråden hvis man bruker den før pussingen, for når tennene er pusset kjennes tennene rene ut, og man kan bli fristet til å hoppe over den delen av tannrengjøringen.

Syreskader på tennene

En syreskade er en etseskade på tannens emalje. Syreskader forårsakes av lave PH-verdier i munnen, ofte som følge av syrlig mat og drikke, eller mye småspising. 

Mat og drikke

Den grunnleggende regelen er at man ikke bør småspise ofte. Hver gang man spiser senkes pH-verdien i munnen og det blir surt. Det sure gjør at kariesaktiviteten kan øke og at tennene kan få etseskader. For eksempel er det mer skadelig for tennene å drikke av en brusflaske med skrukork gjennom dagen, enn å drikke et stort glass brus med én gang. Etter inntak av syrlig mat eller drikke burde man skylle munnen med vann for å minske risikoen for skader.

Renhold av tennene

Tennene skal rengjøres hver morgen og hver kveld. Har man tannregulering burde tennene rengjøres etter hvert måltid. I kombinasjon med jevnlig profesjonell tannrens hos tannpleier eller tannlege, forebygger godt renhold hull i tennene. Godt renhold sørger også for at tennene beholder sin naturlige hvitfarge og at tannkjøttet holder seg friskt.

Tanntråd

Tanntråd rengjør overflatene mellom tennene, og fjerner plakk, bakterier, og matrester som tannbørsten ikke når. Å bruke tanntråd før man pusser tennene har flere fordeler. Fluoret i tannkremen virker på rene tannflater, og gir derfor størst virkning etter rengjøring med tanntråd.

Tannbørste

Tannbørsten må byttes ofte. Det vil si at tannbørsten skal byttes minst hver 3. måned. Man kan bruke elektrisk tannbørste selv om man har tannregulering.

Fluor

Fluor er et grunnstoff som har karieshemmende effekt. Fluor styrker tennene og forebygger karies og ising. Fluoret i tannkremen er sannsynligvis faktoren som har gjort at tannhelsen er så mye bedre nå enn før.

Solobørste

En solobørste er en liten børste som kan brukes for å fjerne bakterier i mellomrommet mellom tennene, der man også kan bruke tanntråd. Roter børstehodet i mellomrommet mellom tennene for å komme godt til.

Flaskebørste

En flaskebørste er en lang og tynn børste som egner seg godt til trange områder, slik som mellomrommet mellom tennene eller under strengen på tannreguleringer.